Sære greier
I og med at jeg er en som holder det jeg lover, og er opptatt av de store linjene her i livet, de røde trådene, sammenhengene, føler jeg at det er på tide å få skrevet et innlegg til om OL.
Det er tross alt to innlegg siden sist.
For det er nok å ta av, tro meg.
Du skjønner, OL det er svære greier det.
Og mye er ganske sært.
Dermed tenkte jeg å ta fatt på de skikkelig sære grenene under OL.
Neida folkens. Fotball, hundre meter hekk og håndball er ikke sært.
Folk driver faktisk med disse sportene. I et mer eller mindre stort kvantum.
Men luftgevær og bueskyting derimot...
Vel, opp med hånden de som driver med de to sportene.
Altså på et litt høyere nivå enn å skyte etter gutter på epleslang eller løpe i skogen med andre middelaldrende menn og/eller kvinner med oljemaling på de mest bemerkningsverdige stedene man bare kan tenke seg og leker minioritetsgruppe eller urbefolkning.
Man legger ikke opp livet sitt i håp om å få fart på bueskyterkarrieren sin.
Med all respekt å melde. Men bueskyttere er ikke særlig synlige, er de?
Folk ville ikke stått opp midt på natten for å følge med på VM i bueskyting hvis èn nordmann kanskje kvalifiserer seg til mellomrundene eller fjerde prøveheat eller noe i den duren.
Det er ikke sporten det er noe gale med. Det er sikkert knakende morsomt å skyte pil og bue helt lovlig i Kina midt i august.
Men det blir ikke harem og manna fra himmelen av det, for å si det sånn.
Som jeg har sagt tidligere - jeg tiltrekkes av det sære og det smale.
Og de sære grenene er intet unntak.
Respekt for bueskyting og luftgevær.
Til tross for min entusiasme lurer jeg litt på hvem som bestemmer hvilke idretter som det skal konkurreres i under OL.
Hvor går egentlig grensen?
Hvorfor ikke en rockering-turnering i OL? Vi har jo et godt håp i han gutten vi alle nesten har glemt fra "Norske Talenter".
Hvorfor har vi bare fotball, og ikke futsal, som er i sterk fremmarsj?
Hvorfor bare hestedresur? Såvidt jeg har fått med meg kan veldig mange dyr dreseres. Ikke at jeg er noe ekspert, akkurat.
Personlig føler jeg for en skikkelig tevling i dresur av marsvin.
Det hadde vært noe det.
Jeg ser for meg at de asiatiske gnagerne er gode i slikt.
Kunne vi hamlet opp med dem?
Det har kommet meg for øre at sjakk og bridge er øvelsene man arbeider for å få med inn i OL.
Hvorfor stoppe der? Vi kan ha med Ludo, Monopol og Scrabble når vi først er gang.
Og hva kortspill angår mener jeg at vi kunne få presset inn det fantastiske spillet Gabong.
Eller Pampong, som jeg ved en feiltagelse omdøpte det.
Seertallene hadde skutt i været. Ka-boff.
Garantert.
Spørsmålet jeg sitter igjen med er om dette skal arrangeres om sommeren eller om vinteren.
For meg er Ludo og Gabong/Pampong noe som hører vinteren til destod mer enn sommeren.
Da hadde til og med vi som ikke har anlegg for, eller interesse av, å delta i OL fått en mulighet til å delta.
Vi kunne fått smake litt på stemningen.
Hilst på kongen og dronningen. Eller Haakon med skjegget.
Jeg sier igjen; det hadde vært noe det, folkens.
For det er jo det som er den olympiske ånds grunnvoll.
Er det ikke?
Jeg hadde garantert vært oppe om natten for å se OL finale i pampong! Kanskje vi til og med kunne konkurrert der?
Morsomt innlegg yes :D
Herregud... Jeg leste "For meg er Ludo og Gabong/Tampong noe som hører vinteren til destod mer enn sommeren."
*Ler seg fillete*
@solstjernen: Vi hadde eid hele OL. I hvert fall Pampong-turneringen. Du kunne bare booket time hos kongen og dronningen med en eneste gang.
@Anja: Du er ikke den første.
Da vi begynte å spillet kortspillet i den gamle klassen min, kom det noen jenter bort og spurte hva vi spilte. Jeg sa som sant er: "Vi spiller pampong".
Responsen: "Æææsj, pervo, for et ekkelt na... åh."
Noe som forklarer hvorfor den originale tittelen er "Gabong". Familievennlig og fint.
http://blogsoft.no/trackback/ping/6118225
